Flisa + Newton = mange kompliserte prosesser

I dette øyeblikk burde jeg egentlig ha regnet fysikk for i morgen har jeg nemlig prøve. Å jadda, jeg har prøve i kapitlet "rettlinjet bevegelse" i dette vidunerlige faget. Jeg burde regnet ut kraftsummen mellom vektorer, jeg burde dekomponert vektorer, regnet ut alle krefters arbeid, potensiell energi, arbeid som integral og skalarprodukt og det som verre er. Jeg har faktisk gjort et ganske godt forsøk , men jeg gir opp altfor fort. Jeg forsto det ikke i fjor så hvilket grunnlag har jeg egentlig til å forstå det i år? Ikke et veldig godt ett. Jeg har gjennom mine år der jeg har studert fysikkens (til tider svært irriterende) verden lært å opparbeide et svært komplisert forhold til Isaac Newton og lovene hans. Hva er greia med kraft og motkraft liksom? Jeg forstår det ikke i det hele tatt og kan ikke skjønne at det skal være så innmari viktig å lære om. Okåokå, jeg har riktignok hørt rykter om at disse lovene skal være helt supergeniale og liksom være svaret på det meste, men jeg har ennå ikke sett spor av denne genialiteten som disse lovene er så berømte for. Det eneste Newtons lover har gitt meg er timesvis med oppgaveløsning som ikke fører til noe i nærheten av svaret som står i fasiten (jeg tviler på at fasiten har feil hver eneste gang) og dårlige karakterer på fysikkprøver.

Og som alltid når verden går meg litt imot som følge av åpne vannflasker, influensa, dårlig vær eller rett og slett bare vanlig dårlig humør så begynner jeg å skrive et deprimerende blogginnlegg om mitt stakkars liv og virke og jeg prøver å få deg som leser til å synes synd på meg. Noe som denne gangen dessverre er litt vanskelig ettersom den eneste som har skyld i at jeg hater verden akkurat nå er meg selv som ikke giddet å gjøre fysikkleksa si i fjor og dermed ikke fatter en dritt i år heller.